Kvinner og menn. Hva er forskjellen?
Når vi kommer til tema likestilling. Så er dette et veldig interesant tema. Mange vil kalle meg verdens største feminist. Hvertfall min mann. For han er jeg den største feministen som finnes.
Feminist eller ikke. Kall det hva du vil. Jeg er meg. Og meg duger i massevis.
Jeg har alltid vært en dame som oser av likestilling og gode verdier. Og tema rettferdighet er og forblir et veldig viktig tema for meg.
Og hvem er det vel ikke av oss kvinner som daglig går å kjenner på det? Dette med likestilling i et forhold eksempel.
Et tema vi alle daglig går å kjenner på. Og som er høyst på tide å ta tak i. Både for menn og kvinner. For det finnes jo av de også.
Selv om dagen kjenner jeg mye på dette. Og av all feilinformasjon som pågår rundt meg så kan man jo bli "gal".
Hvem tok oppvasken i dag?
Er det din tur , eller min tur?
Jeg har vært på jobb i dag , så det er din tur til å ta deg av barna.
And the list goes on and on!
Kjenner du deg igjen?
Er det egentlig noe fasitsvar?
Kan vi ikke bare senke skuldrene litt? Roe ned på alle urealistiske krav , og bare puste litt?
Skulle tro det ikke var så vanskelig.
Men for noen (inkludert meg selv) så er det det.
Selv er jeg en perfeksjonist. Og vil gjerne ha alt på det rene.
Rutiner skal følges. Daglige oppgaver skal holdes. Og gjør man ikke det , da raser gjerne verden sammen for meg.
Men tro meg. Jeg jobber med det.
Jeg er ikke av de som ligger på latsida. Tvert det motsatte. For meg er det viktig at huset står. At det er rent og pent. (ja helst ryddig), og det hele tiden. Noe vi alle vet er umulig når det kommer til å være en småbarnsfamilie. Men , øvelse gjør mester!
Jeg vil si jeg ser på meg som en hardtarbeidende kvinne med bein i nesa. Jobber til hun stuper. Selv om hun ikke trenger det. Jeg skal gjerne være alt for alle. Men noen ganger så går ikke det.
Som sagt så er jeg meget bevisst mine feil og mangler. Jeg ser fort hva som må endres når det trengs. Men så STA som jeg er , så ekke denne regla alltid så lett å holde.
Til dere menn som ligger på latsida. Sorry. Men dere aner ikke hva vi damer sliter oss igjennom. Og allikevel er vi mange undervurdert i deres øyne.
Hvis dere bare visste hva vi gjør for dere , for barna. For ikke å nevne barna. Ja , mer RESPEKT takk!
Det kreves JOBB å gjøre det vi gjør daglig!
Så i stedet for å klage på kjærringa di så vis heller litt mer ydmykhet. Litt mer forståelse. Enn å sitte på rompa å vente på at middagen blir servert.
Vi er mennesker. IKKE maskiner!
Nå ble det litt mye utblåsning her. Men jeg tror mange kjenner seg igjen når det kommer til det jeg snakker om.
Dette ekke no personlig angrep. Men mer et WAKE UP CALL! Som kan inspirere dere til å bli bedre. Og oss. Vi har begge noe å lære av hverandre.
Ta oppvasken. Gå med søpla en gang iblant. Det skal så lite til.
Og tro meg , vi er fornøyd med det!
JA jeg kjenner meg igjen. Og det tror jeg kanskje du gjør også?
Vi MÅ bli flinkere til å samarbeide. Flinkere til å være et TEAM!
Og vi damer har også noe å lære av dere menn.
Vi MÅ bli flinkere til å senke skuldra. Og ikke ha så skyhøye krav til oss selv.
Din jobb som husmor , mamma , samboer , definerer ikke deg.
Du er DEG.
Og det uavhengig av dine omgivelser. Husk det!
Sosiale medier.
Også har vi sosiale medier da dere. En stooor mulighet til å sammenlikne oss selv.
Her er det lett å gå seg vill. Spesielt når det kommer til alle glansbildene vi ser.
Rosabloggere. Mammabloggere. Fitnessbloggere. The list goes on and on!
Et hav av sammenliknelser.
Og alle. Merk meg ALLE. Hvertfall de fleste. Sender de ut feilinformasjon.
Forhold er fremstilt som perfekt. Barna er fremstilt som perfekt. Og alle er de gjerne pene og spreke hele gjengen. Uten en form for feilfrihet.
Her er det viktig påminne seg om at ingen er vi feilfrie. Merk meg INGEN! Vi sitter alle med en form for feil og mangler. Det er det som kalles å være menneske.
Lett å glemme i en hektisk hver dag.
Vekkerklokka skal stilles. Matpakka skal smøres. Typen skal vekkes. Barna skal i barnehagen. Huset skal ryddes. Ærender skal gjøres. Møter skal fullføres. Middag skal forberedes. Bloggen skal skrives. Og man skal helst rekke av tid til å trene. Huset skal stå. Alt skal gå rundt. Og man skal helst sette av tid til alt og alle. Og når kvelden kommer er man så utslitt at man ikke orker sette av tid til typen en gang.
Dette er dessverre realiteten. Og jeg vet at mange kjenner seg igjen.
Det er ikke bare en dans på roser å være mødre. Det er koselig. Men det kreves også jobb.
Så hvis du tror småbarnslivet er perfekt så tro om igjen.
De viser gjerne lyspunktene. Men aldri hva som foregår bak fasaden.
For tro meg. Det er en fasade.
LETS JUST BE FUCKING REAL!
Nobodys perfect. And thats okey!
Kanskje livet blir litt lysere hvis bare kunne lære oss å senke skuldrene litt.
Jeg mener. Det er okey å la oppvasken stå!
Ikke rart vi blir utbrente og slitne. Når vi legger så mye press på oss selv.
Kanskje vi som samboere også kunne kreve litt mindre av hverandre?
Man skal selvfølgelig møtes på midten.
Men det er alltid to sider av en sak.
Kanskje har vi begge noe å lære av hverandre.
Nemlig at menn kan tillate seg å bli sparket litt mer i rævva.
Og vi damer kan lære oss å slappe litt mer av.
It`s hard. I know!
Men verdt et forsøk!
Hvem fant opp på denne malen uansett?
At damer var ment å jobbe på kjøkkenet?. Og sorry for detaljene. Være god på soverommet.
NEI vet du hva!
Større BULLSHIT har jeg ikke hørt.
Vi damer er så mye mer.
Og dere menn er så mye mer.
Ja vi snakker ekte råvare av mannfolk. Vi snakker ekte gentlemenn.
Og tro meg. Det finnes ikke noe mer TURN ON for oss damer!
Vi fortjener begge respekt!
Behandle dama deres med respekt. Ros henne for de små ting hun gjør. Og de store.
Og damer. La oss lære av menn. La oss prøve slappe litt mer av.
La de stå for mating og oppvasken en gang iblant.
Da det skal tross alt være rettferdig!
Kan vi klare det?
JA det kan vi! 💪
NEVER APOLOGIZE FOR BEING A POWERFUL FUCKING WOMAN.
TRUST ME. HE CAN HANDLE THAT.
Side under oppgradering!


Kommentarer
Legg inn en kommentar